17.11.2012

across the sea a pale moon rises

akkurat nå gleder jeg meg til vinteren, for da blir det kaldt og dystert ute, akkurat som sjela mi.

jeg sitter hjemme alene og det er lørdag, og egentlig har jeg ikke så veldig lyst til å sitte hjemme alene, men det er sånn det er ikveld, men det hjelper ikke at det eneste jeg hadde å glede meg til på denne lørdagen, løvebakken, ikke går likevel, og sims krasja, og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle slike ting, og jeg vet ikke hvordan jeg skal bryte ut av gamle vaner som å sitte hjemme på lørdager og kun spille sims eller se på tv, fordi jeg vet ikke hvordan man finner på nye ting, og jeg er så misunnelig på de menneskene som kan stå på samme plass i livet over lengre tid og fortsatt ha det bra og føle at tiden beveger seg.
jeg vil kunne finne på nye ting, jeg vil være mer spontan. jeg vil at tiden min skal bevege seg uten at nødvendigvis jeg gjør det. jeg vil gjøre ting jeg vanligvis ikke gjør, fordi akkurat nå bruker jeg bare livet og hverdagen på å vente, uten at jeg vet hva jeg venter på.

jeg venter på fremtiden, men jeg vet ikke hvordan fremtiden blir, og det skremmer meg. den er så nære, og jeg er så ung. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller tenke.

hvis jeg kunne velge mitt eget fornavn, hadde jeg hett aurora. men jeg er fornøyd med elise også. elise er fint.

3 kommentarer:

  1. det er ikke lett å bryte ut av mønster.

    SvarSlett
  2. du har en veldig fin blogg, liker virkelig bildene dine! bruker selv mye tid på å vente på noe jeg ikke vet hva er nå :)

    SvarSlett
  3. Elise er et veldig fint navn! :)

    Du har en fin blogg også:)

    SvarSlett