29.09.2012

we're already ghosts


Den er så rar den følelsen du får når du innser at de menneskene som går forbi deg hver dag, som du egentlig bare ser på som irriterende segmenter i en slitsom hverdag, en eneste stor gruppe som blokkerer gangene og som det er umulig å komme seg forbi, egentlig er en stor gruppe full av enkeltmennesker som har en egen hverdag, egne interesser og hobbyer, egne historier, egne tanker og eget liv. Jeg mener, jeg går på en skole med omkring 2000 mennesker, og jeg har blitt fortalt at det er Norges største skole når det kommer til antall elever. Hver eneste dag passerer jeg enorme mengder med mennesker uten å egentlig tenke over dem. Da jeg satt på en benk på skolen her om dagen, og det passerte minst femti mennesker forbi meg, begynte jeg å tenke på akkurat dette. Og det er så rart, hvor lite man vet om menneskene man ser hver dag og som blokkerer veien for deg når du skal til skapet.

Før tenkte jeg alltid at det er så mange mennesker i verden, men for meg er det mer riktig å tenke at det er så mange liv i verden.

Nå har jeg begynt å gjette på historiene og tankene på de som går forbi meg i gangene. Det er et fint tidsfordriv.

9 kommentarer:

  1. wow. for ein fin tekst. sko ønska eg skreiv så fint.

    / oj, takk, nå blei eg ekstremt glad her eg sitte. tar meg sjøl i å smila veldig mye. så tusen tusen takk.

    SvarSlett
  2. Jeg har tenkt på de samme tingene selv. Fasinerende teks : )

    SvarSlett
  3. Utrolig fint skrevet, og så utrolig sant :-)

    SvarSlett
  4. Disse tankene slår meg ofte. Rar tanke, egentlig. Fin tekst!

    SvarSlett
  5. jeg synes det er så ekkelt å tenke på at andre mennesker finnes inni seg selv. enda verre er det å tenke at de ikke gjør det.

    SvarSlett
  6. For en fin blogg du har! :D
    //Tusen takk! :)

    SvarSlett