03.09.2012

vem tror på evig kärlek?


Månen gjenspeiler seg i bølgene. Den lyser opp skjærene og seilbåtene som flyter stille på overflaten. Jeg kan høre bølgene slå sakte mot bryggen. Dunk....dunk....dunk. Beveger jeg meg en centimeter lenger ut, faller jeg i vannet. Jeg ser ned. Det ser kaldt og fredelig ut på samme tid. Det er dypt vann, langt til bunn. Hva finnes egentlig der nede? Gamle glassflasker? krabbefamilier? uoppdagne arter til og med? Jeg ser ned i havet, det ser på meg tilbake. Det hvisker til meg og smiler, på et språk jeg ikke forstår. Men det er vennlig.
Jeg dypper føttene i vannet, puster lett og lener meg tilbake. Jeg ser månen igjen, og stjernene. Himmelen er sjeldent så stjerneklar som den er nå. Hva finnes egentlig der oppe? Jeg ser opp, ser om jeg kan skimte toppen av himmelen. Det er langt opp, det kan jeg se. Kanskje til og med uendelig. Et evig tomrom. En dyp, uoppnåelig evighet. Jeg ser på havet igjen. En dyp, uoppnåelig evighet.
Der sitter jeg, på linjen mellom to evige dyp, og alt jeg vet er at jeg ikke vet noen ting. Jeg flyter vektløst i overflaten som skiller uendelig fra uendelig. Og slik innser jeg at jeg er ubetydelig.

Måtte dette øyeblikket vare for evig.

14 kommentarer:

  1. åååh så fint skrevet!! jeg tror på evig kjærlighet!!

    SvarSlett
  2. sv: fantastisk? hm. jeg er iallfall fornøyd. jeg liker å se det beste i ting, og føler at jeg har øvd opp den evnen over de siste årene. det liker jeg. not everything's picture perfect, men det vil jeg ikke ha heller. (ps. du skriver fint.)

    SvarSlett
  3. Så fint du skriver!! elsker måten du skriver på :)

    SvarSlett
  4. TITTELEN ER ET RETORISK SPØRSMÅL. DERE SKAL IKKE SVARE PÅ DET.
    gosh

    SvarSlett
  5. jeg vil fortsatt vite om du tror på evig kjærlighet

    SvarSlett
    Svar
    1. Jag gör inte det. Pessimist av natur.
      Neida, jeg vet ikke jeg. Er skeptisk.

      Slett
  6. Å, tusen takk! Gleder meg så latterlig mye til framtiden.

    For et magisk innlegg. Du er flink. Skal se nærmere på denne bloggen din når jeg kommer hjem i dag. Hjarte.

    SvarSlett
  7. Jeg liker det du skriver. Litt sånn magi i hverdagen. Tror man må ta ting litt med ro og ikke stresse sånn. Men det er helt sant; Vi vet jo ingenting. Ikke egentlig. Og det sa jo til og med Sokrates, og det er LENGE siden. Jeje

    SvarSlett