21.02.2012

"fra nå av er hver dag en gave"

Innimellom har jeg tenkt på noe, og det kan kanskje virke helt sykt. Det ER kanskje helt sykt, ikke vet jeg. Men noen ganger tenker jeg på hvor fantastisk det må være å ha overlevd kreft, og jeg skulle noen ganger ønske jeg var en av dem. "Hei, jeg heter Elise, og jeg har overlevd kreft". Det er det samme som å si at "hei, jeg heter Elise, og jeg er en av de sterkeste menneskene på denne jord". Bare forestill deg lettelsen. Jeg tror ikke noen mennesker som ikke har vært nær døden vet hva lykke egentlig er. I det øyeblikket legen forteller deg at du er frisk... Vi aner ikke.



Nå må du ikke tro jeg tar kreft for gitt. Da jeg bare var 14 år mistet jeg en av mine aller beste venninner av kreft, og er det noe jeg vet så er det hvor farlig kreft er. Jeg sier heller ikke at kreft er noe jeg ønsker meg, langt ifra. Men jeg bare tenker så ofte på opplevelsene man sitter igjen med etter å ha vært gjennom et helvete med smerter og tårer og angst for å miste alle du kjenner. Og så sitter du igjen etterpå, og har ikke mistet én person. Du har ikke mistet noen ting. Prøv å forestill dere hvor fantastisk det må være å slippe unna døden, etter en tung krig mot han.

Ikke døm meg, klokken er 1 på natten. Jeg tenker bare.

9 kommentarer:

  1. skikkelig bra skrevet! En god venn av meg, hadde kreft når han var liten, og han overlevde. Noe jeg er utrolig glad for!

    SvarSlett
  2. Sikkelig bra skrevet! Huff, kondolerer da :-(

    SvarSlett
  3. bra innlegg! jeg kan si meg veldig enig, og har ikke lyst på kreft selv.
    Men jeg tror nok at vi som ikke har vært i nær døden situasjon KAN kjenne lykke - bare at jeg ikke tror vi vet hva det vil si å sette pris på livet liksom.

    Vi har det jo bra. Men når jeg sier at "jeg er glad i livet" så er det jo ikke på samme måten som en person som har hatt kreft mener det!! Rotete kommentar, men du skjønte kanskje hva jeg mente... Mistet desverre ei filletante til kreften nå i høst, utrolig trist. Men jeg ser veldig opp til personer jeg vet om/kjenner osv - som faktisk klarte å overleve. De har et mye bedre og sunnere syn på livet virker det som. De setter pris på små gleder i hverdagen, og tar ikke ting for gitt - slik jeg har lett for å gjøre!!

    SvarSlett
  4. Skjønner hva du mener, farmoren min døde for litt over 2 måneder siden av kreft, men klarte ikke å overleve, det er jo ikke alle som gjør det, jeg hater kreft, for det har tatt fra meg så mange som jeg er glad i, så jeg hadde aldri ønsket meg det uansett hva :)

    SvarSlett